Rett til og elske

Mangfold og respekt.

Via litt småskravl på nettet i dag tidlig kom jeg litt i drøset med en bekjent. Vi konkluderte begge med at vi er nå våkne , men formen kunne da vært litt bedre tidlig en søndagsmorgen. Min samtalepartner lurte på om det tok av på skeivå i går. Joda koste meg jeg , og sparket ballen tilbake om han hadde hatt det kjekt. Min nettvenn er også homofil , så jeg regnet med han hadde deltatt og fått med seg hva som skjedde i byen. Han kunne fortelle  at han så paraden ved ett uhell, at han ikke var klar over den og at han egentlig var litt imot hele greia. Men jøsse navn  tenkte jeg her må jeg få en oppklaring i og lurte videre på om han likte paraden siden han ved en bommert hadde dumpet bort i den. Nå fikk han poengtert at han var i mot hele greia og begrunner dette med at om skeive ønsker å vise at skeive er som alle andre hjelper det ikke  og springe rundt med høye hæler og masse glitter . Tvert imot vil det skape stereotypier. Nå måtte jeg selvfølgelig få avklart om han hadde sett meg der, og det hadde han ikke. Han hadde ikke sett så mye på ansiktene til alle de smilende glade syngende deltakerne, hvorpå jeg konkluderte med at han nok var mer opptatt med og få med seg alle de snertne stilige høye hælene.

Smilende , stolt og lykkelig.

Politiet er på plass

Nå er jeg ved sakens kjerne og hva jeg har lyst og skrive litt om. Jeg så også høye hæler i går. Jeg så lange kunstige øyenbryn fulle i glitter , fargerike boaer , lakk og lær og flagrende sommerfuglvinger. Men jeg så så uendelig mye mer enn det. Jeg så en tvillingsøster gå hånd i hånd med sin søster gjennom byen som en støttende partner. Videre ungdom med nesen stolt mot himmelen over hvem de er , litt nølende personer som varsomt våger seg ut på ukjent terreng til godt voksne som meg selv som først etter mange år har mot til og være oss selv. På festen på kvelden så jeg en godt voksen mann kledd i knesidt skjørt , strikket vest og pumps. Kanskje ikke kveldens mest elegante men for ett Mot.

Det er her jeg er så sterkt uenig i min samtalepartner fra tidligere i dag. Jeg så gleden , motet , felleskapet , stoltheten , trygghet , optimisme , lykke, engasjement  og mye mye mer. Langt mer enn bare høye hæler og masse glitter. Mange kan ha noe og lære her, løft blikket opp fra bakken og se hele mennesket.

Paraden

I min debut i en Gay Parade var jeg så heldig og få være med og bære paradens største regnbueflagg. Vi var en sprudlende lystig gjeng som stolte bar flagget på asfalterte gater og brosteinsbelagte streder gjennom vår solbelagte flotte by. Langs ruten er det  glade smil og vinkende heiende mennesker helt frem til endestasjonen i byparken. Store deler av ruten hadde vi selskap ved og under flagget av ungdom som danset og gjorde ablegøyer til glede for oss og publikum langs ruta. En fjåge leken gutt på 6-7 år fant også stor glede i og løpe under flagget vårt. Det hele blei stolt iakttatt   av en av guttens to fedre.

Det gjorde inntrykk på meg og til dels rørte meg at vi var så mange. At politikere stiller opp med statsministeren i tet er utrolig viktig. Humanister og kirken gikk sammen , skoler og idrettslag , politi og brannvesen , organisasjoner , foreninger og lag. Alle mente det samme at det er en rettighet og være den en er og elske den en vil. Statsminister Erna Solberg følte seg stolt og beæret og gå først i paraden, og ønsket alle en fortsatt fin Pride. Fri sin dyktige og engasjerte leder , Ingvild Endestad , som med en sterk appell i byparken om viktigheten av arrangement som dette. Det er ikke en selvfølge i alle land , men desto gledeligere at det nå ikke lenger er forbudt i India. Ordføreren  sa  i sin hilsen , i fjor gikk vi på fortauet og stoppet på rødt lys , i år går vi midt i gaten gjennom hele byen.

Så tilbake til innledningen min og min kjære chattevenn fra i dag tidlig. Arrangement som dette skaper ikke stereotyper. Det viser ett mangold , en glede , ett mot og noe vi bør være stolte av. Vi trenger ikke være enig i alt, tenne på de samme tingene , og kle oss likeens. Men vi må respektere menneskene for dem de er. Ikke la det bli som en hilsen jeg fikk fra en slektning via en nær slektning etter at jeg stod frem med min legning. Du får hilse John og si at jeg ikke er imot sånne. Sikkert sagt i beste mening men vi er ikke sånne. Vi er mennesker med ett navn , ett hjerte og en lyst og evne til og elske den vi vil.

Så tusen takk til Fri Rogaland for ett vel gjennomført arrangement. Jeg fikk bare med meg slutten , men kommer mer tilbake neste år , med eller uten glitter og høye hæler.

Hun kommer neste år også.

 

Share:

Legg igjen en kommentar