Den dagen skjegget forsvant , og jeg havnet i filmbransjen.

Glatt og fin og nybarbert.

Skjegget som forsvant

Her i uken måtte skjegget mitt  til pers. Skjegg som jeg har spart og pleiet i 7-8 år. Det er blitt en del av ansiktet mitt , og jeg trives veldig godt med skjegget mitt.

Grunnen til at jeg måtte la skjegget falle var at jeg skal være med som statist i NRK serien Lykkeland. Dette er en storsatsing fra NRK som utspiller seg i Stavanger i perioden 1969-1973. En viktig periode som har hatt stor betydning for Stavanger sin  utvikling som oljeby.

Min vei ut på de skrå bredder

Det var Randaberg Bygdeblad som søkte etter statister i forbindelse med en scene som skulle spilles inn på Randaberg forsamlingshus. Dette så veldig gøy ut, dermed sendte jeg en mail med link til noen bilder av meg selv. Jeg kam raskt i kontakt med en hyggelig dame som gjerne ville bruke meg som statist. Etter litt finkikking på bilder og konfrontering med oppdragsgiver får jeg beskjed at de ikke kan bruke meg. Jeg har for kort hår og skjegg og ser generelt litt for moderne ut. Ikke den verste grunnen til avlslag da , kan leve med den. Det dukker opp nye annonser etter statister , og jeg gir meg ikke og prøver igjen. Den imøtekommende damen gir opp , og jeg er inne blant statistene. Det kan hende en venn av meg , Grethe Gunn Solberg Hansen , som jobber i produksjonen med hår og sminke har lagt inn ett godt ord. Jeg snakket med Grete Gunn på kostymeprøven , og hun fikk overtalt meg til å klippe skjegget. Fikk på en vennlig, men bestemt måte forklart at i denne tidsperioden hadde ikke mennene skjegg. Så da var det bare og ofre skjegget, alt for kunsten.

Tirsdag møtte vi opp en gjeng med statister klar for stell av hår og sminke. I forkant har jeg vært og prøvd kostyme som passer inn til tidsperioden. Jeg blei mektig imponert over alle flotte kostymer og klær de hadde leid fra ett kostymelager i Sverige. Spesielt noen av de unge damene var  utrolig flott kledd. Fikk flash back til tante Brit med tupert hår , kort skjørt og lange støvletter på vei til Place Pigalle. Vi var bortimot 60 statister som skulle være med på dagens opptak. Scenen som skal spilles inn er ett halleluja møte i den amerikanske menigheten som holdt til i Stavanger. Location NRK hadde valgt var Randaberg Forsamlingshus. Ett hus jeg kjenner godt til , da jeg bla er konfirmert i dette huset.

Fra Lykkeland. Bilde NRK

Det var imponerende og se hvor mye som skjer bak kamera og som ikke vises på film. Masse folk som arbeider med forskjellige ting , ledninger og kabler over alt, lamper og kamera , stilasjer og stiger. Ett evig virvar for oss utenforstående. Vi statister blei tatt vel imot og forklart vår posisjon. Jeg havnet sammen med en elegant dame som skulle være min kone. Vi fikk plass på 2. rad ved siden av hovedrolleinnhaverne . Dette medførte at vi var ofte i bilde , med kamera rettet mot oss i alle tenkelige vinkler. Rollen var morsom å spille , med bra innlevelse til glad kristen korsang og en åndelig engasjert amerikansk pastor. Noen av damene på 1. rad levde seg veldig inn i rollen , og gjorde det slik at det til tider var utfordrende og vanskelig og holde meg alvorlig. Det blei en lang dag med mye venting. Snakket litt med en skuespiller og han sa at en normal dag ofte består av 10 % jobbing og 90 % venting. Klokken 20.00 er jeg endelig , trøtt og liten og en erfaring rikere , hjemme i leiligheten. Neste dag var jeg med på innspilling på rådhuset i Stavanger. Her var min rolle og være tilfeldig forbi passerende i trappen opp Kleiva. Viktig rolle det , ikke for alle og gå riktig.

Neste uke skal jeg være med som oljearbeider. Det blir spennende og se det ferdige resultatet på NRK høsten 2018. Lite bilder ute ennå, vi fikk ikke lov å poste noe fra opptaksdagene. Men etter det jeg har hørt og sett er jeg overbevist om at det blir en engasjerende og handlingsmettet serie vi får se.

 

 

Share:

Legg igjen en kommentar